torsdag 26. november 2009
tirsdag 24. november 2009
mandag 23. november 2009
søndag 22. november 2009
fredag 20. november 2009
torsdag 19. november 2009
onsdag 18. november 2009
TOPP STEMNING
mandag 16. november 2009
fredag 13. november 2009
Måtte bare publiseres
Altså dette har jo ikke noe med noenting å gjøre, men herregud så AWSOME!!!!
Stormbirds from Phil Shoebottom on Vimeo.
onsdag 11. november 2009
Bare Egil Band: Ta for deg nå - pluss linselus
tirsdag 10. november 2009
Nobody beats the drum
The story of how music was born is pretty basic. Three guys live in Utrecht, Holland – Sjam, Jori, and Rogier. The first two played for a live hip-hop/funk band and decided to try making electronic music
mandag 9. november 2009
mandag 2. november 2009
Helgrillet lam i 2010
Ordet Asado kommer fra Argentina og betyr helsteking av lam. Helgrillet lam er til de store anledningene i løpet av sommeren.
Det er enklere enn du tror å grille et helt lam, poenget er å steke varsomt over forholdsvis svak varme og over lang tid. Dette gjør kjøttet ekstra saftig og mørt – praktisk talt hver bit av lammet kan spises.
lam er pene dyr, men vi tror at selv om det gjør litt vondt i hjertet å henge dem på en stang og grille dem, vil litt alkohol, samt sult, blende oss og bedøve de såre følelser.
kjøtt er godt. lam er et symbol. helgrilling er tøft. og det er Kristoffer Lie Festivalen og.
Om Kritikeren
Integritet, troverdighet og uavhengighet er grunnbegreper i enhver journalists og kritikers virke. Kritikeren spiller en rolle som meningsytrer i det offentlige, og målet har vært at ytringene skal være faglige og så langt som råd uavhengige av maktstrukturer og økonomi.
To sentrale utfordringer preger kritikernes situasjon i 2009. Parallelt med at kulturuttrykk brer om seg, er det i dag begrenset plass til kritikk i avisen. I juni i år forsøkte det danske Betty Nansen Teateret selv å søke etter kritikere, i mangel på kritisk vurdering av stykkene sine. Også norske kulturinstitusjoner – og særlig de som befinner seg utenfor de største byene – har problemer med å få kritikker.
Med internetts ekspansjon er forutsetningene for kritisk samtale i det offentlige endret. Blant annet er det kommet til en mengde blogger, hvor eieren driver subjektiv meningsytring rundt segmenter av samfunnet. En blogger kan opptre uavhengig av redaktør- og vær-varsom-plakaten, og presseetikken utfordres. Kritikerlaget ønsker å diskutere disse utfordringene, konsentrert rundt følgende spørsmål:
1) Er kritikeren en vesentlig stemme i offentlige debatter? Hva har kritikeren å bidra med i faglige debatter, og i hvilken utstrekning foregår slike i offentlige medier?
2) Trenger vi etablerte medier for å sikre kritikkens uavhengighet? Når nettsteder som Amazon.com får sine brukere til å skrive lange og ofte kunnskapsrike anmeldelser, hva skal vi da med den etablerte kritikeren? Hvilken autoritet tillegger vi kritikere, og er det faglig dyktighet eller det mediet kritikeren er virksom innenfor, som er bestemmende for denne?
3) Når avisene ikke lenger har råd til å sende kritikere til festivaler og utstillinger, er det da et gode at institusjoner selv legger til rette for at kritikere skal kunne besøke deres arrangementer, eller går dette på kompromiss med kritikerens integritet?
KJØR DEBATT
To sentrale utfordringer preger kritikernes situasjon i 2009. Parallelt med at kulturuttrykk brer om seg, er det i dag begrenset plass til kritikk i avisen. I juni i år forsøkte det danske Betty Nansen Teateret selv å søke etter kritikere, i mangel på kritisk vurdering av stykkene sine. Også norske kulturinstitusjoner – og særlig de som befinner seg utenfor de største byene – har problemer med å få kritikker.
Med internetts ekspansjon er forutsetningene for kritisk samtale i det offentlige endret. Blant annet er det kommet til en mengde blogger, hvor eieren driver subjektiv meningsytring rundt segmenter av samfunnet. En blogger kan opptre uavhengig av redaktør- og vær-varsom-plakaten, og presseetikken utfordres. Kritikerlaget ønsker å diskutere disse utfordringene, konsentrert rundt følgende spørsmål:
1) Er kritikeren en vesentlig stemme i offentlige debatter? Hva har kritikeren å bidra med i faglige debatter, og i hvilken utstrekning foregår slike i offentlige medier?
2) Trenger vi etablerte medier for å sikre kritikkens uavhengighet? Når nettsteder som Amazon.com får sine brukere til å skrive lange og ofte kunnskapsrike anmeldelser, hva skal vi da med den etablerte kritikeren? Hvilken autoritet tillegger vi kritikere, og er det faglig dyktighet eller det mediet kritikeren er virksom innenfor, som er bestemmende for denne?
3) Når avisene ikke lenger har råd til å sende kritikere til festivaler og utstillinger, er det da et gode at institusjoner selv legger til rette for at kritikere skal kunne besøke deres arrangementer, eller går dette på kompromiss med kritikerens integritet?
KJØR DEBATT
Abonner på:
Kommentarer (Atom)